Thursday May 4th

Trends in sudden unexpected infant- and childhood death (SUDI, SIDS and SUDC)

Torleiv Ole Rognum åpnet konferansen med en gjennomgang “The Soria Moria dream – the past, the present and the future” med bilder og musikk av konferansens historie. Så fikk vi en gjennomgang av Arne Stray-Pedersen «Unexpected sudden death in infants and children – what are the current challenges?». Her ble det vist norske trender for de siste år. Samsoving har økt og under pandemien var antallet SUDI og SIDS redusert.  

Roger Byard tok opp temaet “How far are we from a worldwide-accepted classification of SIDS?”. Gjennomgang av store mengder litteratur tyder på at mange forskere ikke benytter de standardiserte definisjonene, og at problemet synes å være økende.

Rita Machelaani presenterte “How to evolve a user-friendly classification system for SUDI that may initiate progress in research” og la stor vekt på at systemet må være brukervennlig, og her er det stort potensiale for forbedring.

Rachel Moon presenterte så “The new U.S. recommendations for a safe sleeping environment”. Viktigheten av at barnet har egen seng med hard overflate og ligger flatt ble understreket. Videre unngå tunge dyner og samsoving før 6 mnd. Det ble en diskusjon om hvordan industriens markedsføring av nye produkter kan reguleres.

Risk factors and prevention

Peter Fleming presenterte “A two-year study of unexpected infant and child deaths in England”. Ny lov om obligatorisk etterforskning opp til 18 år ble presentert, og hvordan dette har ført til ny organisering av tjenesten. Data lagres til slutt i en nasjonal «child mortality» database. Det ble presentert for aldersgruppene < 1 og 1 – 17, mange av forklaringsvariablene var like. Kramper ble trukket fram som en markør for sårbarhet, og sosioøkonomiske faktorer var svært sentrale.

Peter Blair presenterte så “Development of an algorithm to predict families with a higher risk of SIDS” som bygget på de samme data.

Anna Pease presenterte “Evaluation of the Baby Sleep Planning Tool”, problemer knyttet til det å endre atferd ble understreket. Informasjon til foreldrene om risikofaktorer knyttet til enkelte barn, og bruk av disse til å lage en individuell søvn plan er en lovende strategi.

Silje Osberg snakket om «Unexplained infant death in co-sleeping situations versus solitary sleep – two different entities”? Obduksjonsfunn viser asfyksi hos mange, og dette er assosiert med samsoving. Spesielt kompresjon av nakke og bryst er viktige faktorer som fører til kveling. Disse barna har ofte blod i luftveier og blødninger i alveolene.

Laura Gould presenterte så «Results from the SUDC Registry and Research Collaborative project”. Mageleie med ansiktet ned og historie om kramper ble trukket fram. Genetiske markører for sykdom i calsiumkanaler i hjertet og hjerne, samt endringer i frontal cortex, dental gyrus og hippokampus ble trukket fram.

Karine Levieux  presenterte “SIDS prevention in 2023 - lessons learned from registry data”. Kveling I forbindelse med samsoving var viktig, og helsestasjonene må drive utstrakt veiledning om god søvnpraksis.

Death scene investigation in infant and early childhood death

Lilian Bøylestad presenterte “Investigating sudden infant death – teamwork between the juridical and health care services”. Her ble det redegjort for den norske modellen med frivillig dødsstedsundersøkelse i regi av helsevesenet for barn < 4 og obligatorisk etterforskning hos barn < 18 i regi av politiet. 40% av dødsfallene fikk en forklaring etter helsevesenets utredning, merkelig nok tyder data på at politiet gjør mindre i de 60% hvor helsevesenet ikke kan forklare dødsfallet. Dette burde egentlig ha vært omvendt, og man kan spekulere på hvorfor det er slik.

Johanna Garstang presenterte “Sudden unexpected death in ethnic minority groups – what are the research priorities”? Spedbarnsdødeligheten var høyere for alle grupper av “non-white”, spesielt for barn med asiatisk bakgrunn. Genetikk, fattigdom, rasisme og deprivasjon ble fremhevet som viktige årsaker, og det planlegges et prosjekt for å undersøke dette med mulighet for intervensjon.

Richard Goldstein og Pål Kristensen presenterte “Parent perceptions of the doll re-enactment”. Dette var til stor hjelp for å årsaken til dødsfallet. De fleste foreldre tolererte dette, men mange opplevde dokkebruk som belastende. Det å bidra til å finne svar som kan brukes til forebygging var en viktig motiverende faktor. Debrifing etter rekonstruksjon og det å benytte dette som en inngangsport til støtteapparatet ble fremhevet som viktig.

Louise Steinhoff presenterte “Sudden infant death syndrome - extrinsic factors at the death scene”. Funn av tobakk og betdningen av nikotin og cotinine ble drøftet.

Difficult cases

“Presentation and discussion of difficult cases of unexpected infant death”

Johanna Rantfors presneterte et tilfelle med AHT og hvordan dette ble utredet i sykehuset. Bruk av en standardisert sjekkliste og en systematisk medisinsk utredning ble trukket fram som viktig.

Caroline Rambaud presentert en 8 mnd gutt som døde pga stor hjerneischemi, enda ikke avklart årsak. Mulige utredninger ble foreslått.

Arne Stray-Pedersen presenterte så en 13 mnd. gammel gutt. Muligheter for myokarditt ble diskutert og råd med tanke på videre utredning ble drøftet.

Martha Cohne presnetrte «Updated guidelines for post-mortem investigation on SUDI for the Royal College of Pathologists”, og gikk gjennom alle de nødvendige undersøkelsene.

Dagen ble avsluttet med en workshop om temaet “Classification systems of SUDI, how to improve and make them user-friendly”, ledet av Rita Machelaani.

Research topics in SIDS/SUDC, including brain research, genetics and metabolomics

Robin Haynes “Neurotransmitters in SIDS – where do we go from here?”, diskuterte microRNA forandringer ved SIDS, hvordan disse kan bli markører for hjernestammens regulering av serotonin.

Rita Machalaani “The significance of the hippocampus in SIDS and SUDC”. Viste studie med hippokampuspatologi I SIDS og SUDI gruppa, spesielt i gyrus dentatus.

Nino Ramires “Disturbed dynamic control and breathing; involved in SIDS?”. Respirasjonskontroll og regulering var tema, men hvordan finne de sårbare barna? Likheter mellom dødfødsel og SGA, problemer med CNS respons på hypoxi. PreBøtzinger området kan være viktig.

Richard Goldstein “Bringing epilepsy and SUDEP (sudden unexplained death in epilepsy) into the picture”. Barn med epilepsi har økt sjanse for å dø under søvn, fer finnes genetiske markører. Knyttet til hippokampus og serotoninregulering. Viste film om epileptisk anfall som endte med dødsfall.

Hanne Bendiksen Skogvoll og Katja Elgstøen «Analyses of the metabolome in SIDS/SUDC». Begrepet metabolomet ble forklart og hvordan metoden kan benyttes til å generere nye hypotenser. Så ble en studie hvor SIDS ble sammenlignet med kontroller presentert.  

Germaine Librechts-Akkerman “Explaining sudden infant death with cardiac arrhythmias; exome sequencing in SIDS “. Hjertearrytmier ved SIDS, focus på kanalsykdommer. Studie med 9 gener sekvensert som kan si noe om dette.

Fern Hauck «Risk of postneonatal infant mortality associated with prior founded allegations of child abuse. Stor studies som viste sterk assosiasjon til CA. Spesielt knyttet til sosioøkonomi og livsstil.

Abusive / inflicted head trauma

Roger Byard “Obvious indicators og inflictet head trauma – or maybe not”? Kjente risikofaktorer ble gjennomgått, så et case som illustrerer at barn kan dø ved fall fra lav høyde.

Unngå ordene “never og always”.

Stein Magnus Aukland “Benign external hydrocephalus. A relevant differential diagnosis for symptomatic subdural hemorrhages and hypoxic-ischemic brain injuries”? Det korte svaret er nei. Så ble tilstanden BEH gjennomgått, uklar definisjon og ingen konsensus på målemetode. Beskrevet som en vanlig tilstand i klinikken. Flere artikler har vist assosiasjon til SDH, men ingen har vist assosiasjon til HII. Når barn med BEH får SDH er disse små og selvbegrensende.

Heidi Beate Eggesbø «Measurement of the extracellular fluid in the skull of infants”. Viste studie med bruk av kunstig intelligens for å måle volum av SAS. Lineære mål gir dårlig korrelasjon, men bruk av Evens index er lovende.

Kerstin Hellgren “Ocular examinations in inflicted head trauma” Presenterte pågående svensk multisenterstudie hvor RH undersøkes i forskjellige grupper, bl.a. for å se etter RH ved økt HO og BEH. Karakteristika ved AHT assosierte RH ble gjennomgått og håndholdt funduskamera ble vist.  

Arjo Loeve og Kim Hutchinsom “What can we learn from biomechanical experiments of violent infant dummy shaking”? Grunnleggende prinsipper ved biomekanikk og problemer knytet til tidligere studier ble drøftet. Blant annet terskelverdier og energioverføring.

Tekst: Arne Kristian Myhre

Christian Lycke Ellingsen disputerer 14.3.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Quality aspects of the Norwegian cause of death statistics".

Avhandlingen viser at i rundt 14 % av dødsfallene i Norge blir det registrert en dødsårsak som i liten grad gir informasjon om dødsfallet, og i ytterligere 15 % er det bare delvis nyttig informasjon. Når et dødsfall får en slik lite informativ diagnose (kalt «garbage code») fører det til at den egentlige dødsårsaken er skjult. Over halvparten av dødsfallene som følge av fall, særlig hos eldre, hadde ikke det som dødsårsak i den offisielle statistikken.

Rettsmedisinske obduksjoner er en del av politiets etterforskning ved mulig unaturlige dødsfall, men de gir også nyttig informasjon til dødsårsaksstatistikken. Det var svært stor variasjon mellom ulike politidistrikter i andelen av dødsfall der det blir gjort obduksjon. Særlig gjaldt dette trafikkulykker, med et spenn fra 7-87 %, men også selvmord og overdosedødsfall. En for lav obduksjonsandel kan føre til at enkelte dødsårsaker blir oversett og betydningen av dem undervurdert. Opplysninger om dødelighet og dødsårsaker i en befolkning regnes som grunnleggende informasjon om folkehelsen og brukes i stor grad for å lage dødsårsaksstatistikk, for helseanalyser og forskning.

Opplysningene i det norske Dødsårsaksregisteret kommer fra dødsmeldinger fra legene og obduksjonsrapporter, i de tilfellene der det er gjort obduksjon. Dersom datakvaliteten ikke er god nok vil det igjen påvirke kvaliteten av de analysene som blir gjort. Det er derfor svært viktig både at Dødsårsaksregisteret har rutiner for å sikre at datagrunnlaget er så godt som mulig, men også at brukerne av statistikken kjenner til styrker og begrensninger i kvaliteten.

Avhandlingen omhandler studier på data fra Dødsårsaksregisteret fra 1996-2019, i alt ca. 1 million dødsfall, og arbeidet ble gjort delvis på Folkehelseinstituttet, delvis ved Stavanger universitetssjukehus.

Professor Morten Holmboe, Politihøgskolen: «Juridiske perspektiv på avvergeplikten i møte med vold i nære relasjoner»

Professor Kjartan Leer-Salvesen, Høgskulen i Volda: «Avvergeplikt versus taushetsplikt. Kliniske vurderinger og profesjonsetiske dilemmaer»

Politioverbetjent, seksjonsleder Hanne Finanger, Seksjon for risikoanalyse og kriminalitets- forebygging, Oslo politidistrikt: «Forebygging og sikkerhetsarbeid i saker om vold i nære relasjoner med fokus på bruk av risikovurderinger»

Fagkonsulent Kristin Kanestrøm, Sosialambulant akuttjeneste og seksjonsleder Ellen Johansson, Skadelegevakten OUS: «Samhandlingsprosjekt mellom Sosialambulant akuttjeneste (SAA) og Skadelegevakten i Oslo»

Psyk.spl., forsker PhD Merete Berg Nesset, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Klinikk psykisk helsevern, St. Olavs Hospital: «Forskning på behandling til de som utøver partnervold – hva vet vi?»

Professor, psykologspesialist Solveig K B Vatnar, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst: «Partnerdrap i et forebyggingsperspektiv»

Professor Det juridiske fakultetet UiO Ragnhild Hennum, Leder Partnerdrapsutvalget: «Varslede drap? – NOU 2020:17»

Statsadvokat Tone Aase, Riksadvokatembetet: «Partnerdrap og vold i nære relasjoner – riksadvokatens arbeid»

Formålet med en utdanning innen vold, overgrep og rettsmedisin er å utdanne kandidater som kan gi hjelp som kan bidra til at de utsatte får oppdatert kunnskapsbasert hjelp på et høyt internasjonalt nivå, som kan styrke pasientens iboende livsmuligheter.

Lenke til studien innhold, formål og søknadsfrist med mer https://www.hvl.no/studier/studieprogram/rettsmedisin/

NRF leder Lars Uhlin-Hansen

Velkommen og introduksjon av tema ved leder i foreningen, Lars Uhlin-Hansen.

 

Vold i nære relasjoner Del 1

Professor, psykologspesialist Solveig K B Vatnar, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst: «Partnerdrap i et forebyggingsperspektiv»

Solveig Vatnar innledet med å redgjøre for internasjonal forskning om partnerdrap og fortale at de aller fleste utsatte er kvinner og at problemet i mange land er økende. Relativt sett er fenomenet vanligst i Afrika, dernest Amerika og Asia. Sett i europeisk sammenheng er forekomsttallene relativt lave i Norge.

Professor, psykologspesialist Solveig K B Vatnar

Så gikk hun gjennom en norsk studie hun selv har gjort (1990 – 2020) på rettskraftige dommer, totalt 224 saker. Av gjerningspersoner var 88% menn, av utsatt var 88% kvinner. I 72% av sakene var det en/flere registrerte tilfeller av partnervold, her ligger et potensiale for forebygging. Populasjonen var generelt svært sosialt belastet og de fleste hadde vært i kontakt med politi og hjelpeapparatet. Ofte blir alvoret i saken ikke forstått av hjelpeapparatet, så potensialet for forebygging blir ikke utnyttet. Kvinnelige gjerningspersoner har mange likhetstrekk med menn, men er ofte enda mer marginaliserte.

Så ble risikofaktorer som rus og innvandringsbakgrunn diskutert. Innvandrere er overrepresentert, men tallene på partnerdrap har gått ned også i denne gruppa. Også forekomst av drap – selvdrap har blitt sjeldnere i perioden.

Professor Det juridiske fakultetet UiO Ragnhild Hennum, Leder Partnerdrapsutvalget: «Varslede drap? – NOU 2020:17»

Professor Det juridiske fakultetet UiO Ragnhild Hennum

Enkelte sentrale funn fra Partnerdrapsutvalgets rapport ble presentert:

• Det ble i liten grad gjort systematiske risikovurderinger.

• Få meldinger ble sendt til barnevernstjenesten.

• Ofte ikke benyttet tolk, gjerningspersonen oversatte.

• Manglende kunnskap og kompetanse førte til at hjelpeapparatet ikke gjenkjente volden.

• Det var liten grad av tillit mellom brukere og hjelpeapparatet.

• Lovpålagte tiltak ble ofte ikke gjennomført, og det var dårlige rutiner på føring av journal og dokumentasjon.

Utvalget skisserte 70 anbefalinger, 30 generelle, 39 spesifikke og en handlet om opprettelse av en kommisjon som skulle granske saker med partnerdrap for å kunne lære av dette.

Noen anbefalinger som ble løftet fram var alenesamtaler med bruk av tolk og god kollega og lederstøtte. I forhold til helse- og omsorgstjenesten ble etterutdanning, en plikt til å utrede vold i nære relasjoner, bedre journalføring, behandlingstilbud (lavterskel) og tiltak i forhold til flyktninger og asylsøkere drøftet. I forhold til politi ble bedre kartlegging og sikring fremhevet.

Statsadvokat Tone Aase, Riksadvokatembetet: «Partnerdrap og vold i nære relasjoner – riksadvokatens arbeid»

Riksadvokatens primære arbeid er relatert til straffesaken, mens POD er det organet har ansvar for forebygging. For tiden revideres et rundskriv om familievold, som tydeliggjør etterforskningsplikten, både i forhold til §282, men også andre straffebud.

Besøksforbud er et tema det arbeides med, spesielt økt bruk av omvendt voldsalarm er ønsket. Økt risikokartlegging av fremtidig vold skal også prioriteres. Lav oppklaringsprosent og høy andel frifinnelser i familievoldssaker ble også drøftet.

Deretter fulgte en engasjert diskusjon om temaet.

Vold i nære relasjoner Del 2

Politioverbetjent, seksjonsleder Hanne Finanger, Seksjon for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging, Oslo politidistrikt: «Forebygging og sikkerhetsarbeid i saker om vold i nære relasjoner med fokus på bruk av risikovurderinger»

Det ble redegjort for sikkerhets- og forebyggingsarbeid i politiet, og konvensjoner og rundskriv som regulerte arbeidet.

Så ble det redegjort for RISK seksjonen ved Oslo politidistrikt, som har som primæroppgave å forebygge vold i nære relasjoner. Seksjonen er tverrfaglig bemannet, og består av både politi, sosial og helsefaglig kompetanse (psykologer). Det ble forklart hvordan de arbeidet i enkeltsaker, og hvordan de hadde et spesielt fokus på personer som tilhørte kriminelle nettverk. Ofte narkotika miljøer, dette er mennesker som har et stort voldpotensial. For å prioritere ble det brukt triagering, og risikoverktøyene SARA (vold i nær relasjon) og PATRIARK (æresvold) ble forklart.

Også her ble omvendt voldsalarm drøftet, og de ønsket å kunne ta dette oftere i bruk. Det ble poengtert at mange volds utøvere er alvorlig syke, mange sliter med rus og psykiatri.

Fagkonsulent Kristin Kanestrøm, Sosialambulant akuttjeneste og seksjonsleder Ellen Johansson, Skadelegevakten OUS: «Samhandlingsprosjekt mellom Sosialambulant akuttjeneste (SAA) og Skadelegevakten i Oslo

Det ble redegjort for et samhandlingsprosjekt mellom skadelegevakten (ligger under OUS) og sosialambulant akuttjeneste som ligger under Oslo kommune. Personell ved sosialambulant tjeneste oppsøker skadelegevakta regelmessig, både på natt og i helger. Dersom de har tilfeller av vold i nær relasjon får disse tilbud om en akutt samtale samt en oppfølgingssamtale. Psykoedukasjon er et viktig element her. De samarbeider tett rundt utløsning av avvergeplikten, spesielt dersom det er barn i familien.

Daglig leder Heidi Tanum, Krisesenteret i Vestfold: «Fra krenkelse til håp - Om Krisesenterets

arbeid med voldsutsatte»

Fra 2010 ble krisesentertilbudet en lovpålagt oppgave i Norge. En sentral oppgave er å gjenopprette trygghet for mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep gjennom botilbud, praktisk hjelp, tilrettelegging og samtaler. De fleste krisesenter tar seg også av barn som kommer sammen med foreldre. Hun fortalte hvordan de jobber strukturert med sikkerhet, blant annet gjennom sikkerhetsverktøyet SARA. Hun ga flere eksempler med sterke og nære beskrivelser av det sammensatte og viktige arbeidet som gjøres daglig på krisesentre. 

Vold i nære relasjoner Del 3

Psyk. spl og forsker Merete Berg Nesset, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Klinisk psykisk helsevern, St. Olavs hospital: «Forskning på behandling til dem som utøver partnervold – hva vet vi?»

Det ble gitt en presentasjon av forskning som gjøres på behandling som gis til voldsutøvere.

Det jobbes tverrfaglig i team i høyrisiko partnervoldsaker.

Det er få effektstudiene som finnes på feltet av kognitiv gruppeterapi til menn som utøver vold mot sin partner. Resultatene i deres forskning gir ikke støtte til at kognitiv gruppeterapi innen psykisk helsevern har bedre effekt enn mindfulness-basert stressmestring. Dette betyr at det er behov for flere effektstudier av kognitiv gruppeterapi og mindfulness-basert stressmestring til denne gruppen. Forskningen viser også at det er behov for å adressere psykiske helseplager hos menn som utøver vold mot sin partner.

Professor Morten Holmboe, Politihøgskolen: «Juridiske perspektiv på avvergeplikt i møte med vold i nære relasjoner»

Professor Morten Holmboe, Politihøgskolen

Alle har en plikt om å søke å avverge mishandling i nære relasjoner, det gjelder også personer med taushetsplikt. Å vurdere om et fremtidig lovbrudd er sannsynlig, er vanskelig og kan kreve et faglig skjønn som bygger på egne erfaringer fra feltet.

Avvergingsplikten gjelder for alle, både for dem som jobber med mennesker og har taushetsplikt og for privatpersoner.

Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje.

Følgende ble drøftet:

• Tie vs. tale

• Rett til privatliv vs. rett til at noen avverger

• Statens plikt til å ivareta menneskerettigheter

• Plikten til å hindre det som enda ikke har skjedd

• § 196: Fremtidsperspektivet

Professor Kjartan Leer-Salvesen, Høgskulen i Volda: «Avvergeplikt versus taushetsplikt. Kliniske vurderinger og profesjonsetiske dilemmaer».

Leer-Salvesen har bakgrunn som teolog og etiker og har forsket på hvordan profesjonsutøvere tar valg i slike saker. Han presenterte blant annet et studie av lærere og presters skjønnsutøvelse i spennet mellom taushetsplikt, meldeplikt og avvergeplikt. For mange kan det være vanskelig å vurdere når avvergeplikten gjelder. Han belyste et sentralt tema for mange profesjonsutøvere; nettopp hvordan det å melde avverge kan virke negativt for videre samarbeid med den berørte.

MANREPORT-IPV: et tverrfaglig forskningsprosjekt om profesjonsutøveres avvergeplikt i møte med partnervold.

Gjennom studien kan man få kunnskap om samspillet innad i profesjonsgruppene, mellom instansene og mellom brukere og profesjonsutøvere.

Prosjektet vil frembringe kunnskap om hva som fremmer forebyggingspotensialet og samarbeidet, og hva som er til hinder i arbeidet.

Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo Universitetssjukehus HF, Politihøgskolen, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda.

Kursavgift: kr. 1600, inkludert lunsj

Bindende påmelding innen 31. mars 2023

Ansatte ved Helse Sør-Øst melder seg på ved å sende epost til siropd@ous-hf.no.

Andre interesserte melder seg på via denne linken: https://www.deltager.no/register/#/SoriaMoria2023

Arrangør av seminaret: Norsk Rettsmedisinsk Forening i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst.

Inviterte deltagere på seminaret: Utøvere og brukere av rettsmedisinsk sakkyndighet, herunder leger, psykologer, jurister, fagfolk i naturvitenskapelige disipliner, politi og andre.

Arrangør av seminaret: Norsk Rettsmedisinsk Forening i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst.

Inviterte deltagere på seminaret: Utøvere og brukere av rettsmedisinsk sakkyndighet, herunder leger, psykologer, jurister, fagfolk i naturvitenskapelige disipliner, politi og andre.

LINK FOR PÅMELDING FINNER DU HER. (OBS, denne linken kan være blokkert for PC’er ved OUS. Benytt annen PC eller mobil)

Deltakeravgift: Fysisk deltagelse med lunsj/kaffe: kr 275 (medlemmer)/kr325 (ikke-medlemmer). Digital deltagelse: kr 200 (medlemmer)/kr250 (ikke-medlemmer). Innbetales konto 1503.24.29057. Merk innbetaling med navn på deltager. Dersom du ønsker faktura må fakturaadresse oppgis ved påmelding.               

Frist for påmelding og innbetaling: torsdag 26. januar 2023.

Dato: mandag 6. februar 2023.

Sted: Festsalen, Velferdsbygget på Gaustad sykehus.

Tidsrammer som tidligere: Årsmøteseminar kl 10 – 16; Generalforsamling kl 16 – 17.

Tema for årsmøteseminaret: Vold i nære relasjoner med spesielt fokus på partnerdrap.

Det planlegges muligheter for digital deltakelse.

Årsmøteseminaret arrangeres også i år i samarbeid medKompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst. Kunngjøring med detaljert program og muligheter for påmelding kommer ultimo november.

H.M. Kongen har utnevnt professor emerita og overlege Berit Schei til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hennes innsats for kvinnehelse.

Overrekkelsen vil finne sted i Trondheim 17. september, og NRF gratulerer med utnevnelsen!​

UTNEVNES TIL RIDDER: - Et tegn på at kvinnehelse blir løftet fram også i framtiden, mener Berit Schei. Foto: Ole Martin Wold

Styret i NRF ønsker å rydde i medlemslistene og ønsker å få en oversikt over korrekt kontaktinformasjon til medlemmene. Hvis du har endret din epost adresse den siste tiden og ønsker å motta informasjon fra NRF, ber vi deg kontakte foreningen slik at vi får oppdatert listene våre.

Etter gjentatte utsettelser fikk vi endelig deltatt på den nordiske konferansen for rettsmedisin og rettstoksikologi. Island var vertskap og stilte med gode fasiliteter i Reykjavik.

Først fikk vi en introduksjon av både arrangør og nasjonal politikommisær på Island. Der fikk man høre litt om de utfordringer og forbedringer som har skjedd på Island de senere år. Første "Key Note" speaker var Dr. Sarah Willie som er toksikolog. Hun presenterte utfordringer i faget og hva som er fremtiden. Det ble særlig fokusert på bruk av hurtigtester i trafikksaker, men også muligheten av å gjøre analyser på ulike typer materiale.

Etter dette ble det parallelle forelesninger hvor man fikk frie foredrag fra ulike tema i rettstoksikologi i en sal og foredrag rettet mot rettsmedisin i den salen. Det ble presentert ulike foredrag i sesjoner som var forsøkt samlet etter tema. Det var flere norske prosjekter som ble presentert, både innenfor trafikksikkerhet, kasusrapporter hvor en forelder har tilstått ristebevegelser av barn og trender for rekvirering av rettsmedisinske obduksjoner i Trøndelag. Fra rettstoksikologi var det blant annet norsk bidrag hvor man hadde sett på konsentrasjoner av psykoaktive stoffer i opioidforgiftninger og sensitivitet av kliniske tester for å påvise ulike rusmidler.

Det var flere spennende foredrag i de ulike sesjonene med vidt spenn i temaer. I rettsmedisin ble det presentert foredrag innenfor traumatologi, unaturlig død og postmortal toksikologi. I rettstoksikologi var det tema om ulike rus- og legemidler, med fokus på nye psykoaktive stoffer og det ble presentert foredrag som omhandlet både metodiske aspekter og toksikologifunn ved ulike dødsfall. I mellom de ulike sesjonene fikk man god pause med forfriskninger og kaffe, samt kunne se på en rekke postere som presenterte ulike tema.

På kvelden var det åpningsseremoni på Reykjavik museum med litt mat og drikke, musikk og mulighet til å se på aktuell utstilling. Der fikk en også god mulighet for å utveksle gode samtaler og erfaringer på tvers av landegrensene.

Dag to startet med Dr. Roger W. Byard som snakket om to ulike tema; SIDS og påførte skader på barn.

Etter dette var det ulike frie foredrag med tema innenfor rettsantropologi, supplerende undersøkelser hvor man blant annet fikk høre om erfaringer med CT-maskin på obduksjonssalen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og foredrag om drap og vold. Innenfor rettstoksikologi var det foredrag om analysemetoder med vekt på massespektometri, rusbruk og kjøring under påvirkning. Av norske bidrag var det en kasusrapport om LSD, eliminering av zopiklon i førerprøver og trender siste tiår i blodprøver tatt av bilførere.

Av de frie foredragene var det interessant å høre om identifisert levninger etter første verdenskrig, hvor det var flere utfordringer siden soldatene ikke hadde «dødsmerke». Fra Sverige fikk vi også høre erfaringer om hvordan de ulike institusjonene brukte konklusjonsgrader i sine rapporter. Til tross for standardisering var det fortsatt ganske store forskjeller på hvor sikkert man ordla seg i rapportene. Dette er særlig aktuelt i arbeidet med rettsmedisinsk obduksjonsmal, hvor dette temaet har vært diskutert

På kvelden var det festmiddag hvor vi fikk servert god lokal mat og drikke. Arrangøren hadde tydelig ønske om at folk skulle gå tidlig i seng, da det var slutt på alkoholserveringen kl. 23:00 i baren.

En tidlig kveld var nok fornuftig da siste dag bydde på spennende foredrag av Dr. Kimberly Molina fra Texas, USA, som snakket om statistikk og bruk av denne for å gjøre tolkninger i kriminalsaker. Hun presenterte også ulike skuddskader og snakket om tolkninger av skader og hvordan avstand, og gjenstander som kommer i veien for skuddretningen påvirker tolkningen. Det ble også presentert mulige feilkilder i tolkninger av skuddskader. Sist ut var Dr. Joachim Frost fra St Olavs Hospital, Trondheim, som presenterte status for arbeid med å få på plass tydeligere lovverk og tolkning omkring bruk av biologisk materiale fra sakkyndig arbeid i forskning og metodeutvikling i Norge. Det er fortsatt en uløst sak nasjonalt, selv fem år etter at arbeidet startet. Man fikk også høre om erfaringer fra de andre nordiske landene. Felles var at forskningsprosjekt måtte godkjennes enten via samtykke eller godkjenning av en form for forskningskomite. Flere av de nordiske landene hadde fått på plass regulering av biologisk materiale til metodeutvikling.

Konferansen ble avsluttet med invitasjon til Tromsø i juni 2024. Det vil da også være et samarbeidsmøte mellom Norsk rettsmedisinsk forening (NRF) og toksikologi (NAFT).

Etter det faglige programmet var over ble det arrangert en tur til Reykjanes Peninsula; et område med mye vulkansk aktivitet og varme kilder. Der ble det en stopp ved Kleifarvatn, som er største innsjøen i området, deretter Seltun med varme kilder, før vi fikk gå på ganske fersk lava fra utbruddet fra Fagradalsfjall i 2021. Turen ble avsluttet i den Blå Lagune med bad og deretter en bedre middag. Fornøyde deltakere vendte da trette hjem og gleder seg allerede til neste konferanse i Tromsø i 2024.

Tekst: Dordi Lea

Tirsdag den 26.04.22 arrangerte NRF seminar på Gaustad i Oslo med Tema: Spesialitet i rettsmedisin, samt problemstillinger ved dobbeltrollen sakkyndig og kliniker

Seminaret ble innledet med at leder i foreningen, Lars Uhlin-Hansen og leder for Kompetansesenter for sikkerhet-, fengsels- og rettspsykiatri, Kjersti Narud ønsket velkommen. Så overtok Christian Lycke Ellingsen, overlege i patologi og rettsmedisin ved Stavanger universitetssykehus, med en presentasjon hvor han gjennomgikk utviklingen av faget i Europa og Norge. En del sentrale begreper ble diskutert, bl. a. kompetanseområde, akkreditering og sertifisering. Nødvendigheten av god systemforankring ble understreket. Det ble så presentert en del tall for å estimere et mulig tjenestebehov i Norge knyttet til rettspatologi og klinisk rettsmedisin, for så å omregne dette til årsverk. Mulighet for oppdrag for forvaltningen ble også nevnt. For å få et bærekraftig fagmiljø mente han at det var behov for minst 30 spesialister i tillegg til LiS leger.

Så innlegg ved Petra Almqvist, spesialist i rettsmedisin, Sverige. Hun presenterte den svenske modellen, hvor Rettsmedisinalverket (RV) er en selvstendig enhet som ikke er organisert i helsevesenet. Alle oppdrag blir gjort etter forespørsel fra politi eller påtalemyndighet. Det ble også redegjort for utdanningen av rettsmedisinere. Mange av erklæringene blir skrevet av rettsmedisinere på grunnlag av journaler og foto fra kliniske leger eller leger ansatt av RV for å gjøre grunnlagsdokumentasjon.

Deretter innlegg ved Steen Holger Hansen, spesialist i rettsmedisin, Danmark, hvor deres modell ble presentert. Tjenesten er forankret ved Universitetene, og består av 3 institutter. Klinisk rettsmedisin har blitt en økende aktivitet, og mange undersøkelser gjøres sammen med sosialpediatere eller leger ved overgrepsmottak. Rettsmedisiner skriver så erklæringer og tar hånd om oppfølging og behandling. Danmark har i dag 35 spesialister.

Etter lunsj var tema fokus på dobbeltrollen som kliniker og sakkyndig innen klinisk rettsmedisin og rettspsykiatri, samt behov for systematisk kompetanse i klinisk rettsmedisin. Vi fikk først et innlegg fra Dina Midttun, overlege ved overgrepsmottaket i Oslo. Det ble vist til normerende dokumenter fra helsemyndighetene, hvor overgrepsmottakene skal yte diagnostikk og behandling, psykososial oppfølging og rettsmedisinske tjenester. Hele modellen bygger derfor på en dobbeltrolle, og det ble vist hvordan mottaket i Oslo håndterer dette.

Deretter innlegg av Arne Kristian Myhre, overlege i sosialpediatri ved St. Olavs hospital. Først ble utvikling av faget sosialpediatri gjennomgått, deretter ble erfaringer fra Trondheim drøftet med basis i tall fra kvalitetsregisteret de har. Problemer knyttet til habilitet ble løftet fram, bl.a. knyttet til oppfølging og behandling, samt håndtering av barnesamtalen og faren for å gå inn i bevisvurderingene.

Så innlegg ved Gunnar Johannessen, spesialist i psykiatri og leder av gruppe for rettspsykiatri i DRK. Mye tid ble brukt på å diskutere den private entreprise, som er svært vanlig i rettspsykiatrien. Neste innlegg var ved Tor Langbach, jurist, tidligere advokat, dommer og leder av Domstolsadministrasjonen. Viktigheten av klare roller ble trukket fram, og hvordan en formulerer grad av sansynlighet. Også den faglige basisen for konklusjonene ble drøftet, både i forhold til tannlegenes inntreden i Barnehusene, filleristingsproblematikken og DRK. Her var forskning og forskningsbasert kunnskap sentralt. Viktigheten av ikke å gå inn i bevisvurderingene ble diskutert og eksemplifisert, og troverdighetsvurderinger ble drøftet spesifikt.

Til slutt var det en generell diskusjon, før Lars Uhlin-Hansen avsluttet seminaret

Tekst: Arne Kristian Myhre