Kriminalteknikk
Kriminalteknikk omhandler undersøkelse av åsted, spor og spormateriale, og har som hovedmål å klarlegge hendelsesforløpet for å undersøke det foreligger en straffbar handling eller ulykke.
Videre vil man benytte forskjellige kriminaltekniske analysemetoder til å belyse motivet/årsaken, og om mulig identifisere gjerningspersonen og offeret. Fagområdet bygger på det naturvitenskapelige fundament og inkluderer for eksempel overflatespor, blodsporanalyse og ballistikk. Den største og mest krevende jobben foregår på politilaboratorier, og undersøkelser som krever spesialkompetanse foregår på eksterne laboratorier innenfor den aktuelle disiplin.
Grunnlaget for all kriminalteknikk er kunnskap om avsettelse og/eller dannelse av spor som for eksempel i forbindelse med at en glassrute knuses, et skytevåpen avfyres eller blodflekker avsettes. Kunnskap om hvordan sporene oppstår er svært viktig med hensyn til søk, sikring og tolkning av sporene. Utfordringen ligger ikke i sporsikring, men å skjønne hvorfor en sikrer sporet, altså det er de gjerningsrelevante sporene som er av interesse.
En kriminaltekniker utarbeider hypoteser og når etterforskningen avsluttes har man en hovedteori og et sannsynlig hendelsesforløp som bygger på de kriminaltekniske sporene. Resultatet fra undersøkelsen presenteres i en laboratorierapport som danner grunnlag for en eventuell forklaring i rettsoppmøte. Ettersom rapporten vil påvirke mange beslutninger i saken, må den være fullstendig og utfyllende med all informasjon som er ønskelig av politiet, påtalemyndigheten og forsvarer.
Etter at sporene har oppstått
er det en rekke nødvendige prosesser som må ivaretas, dette inkluderer, Søke – dokumentere – analysere – tolke. Politiets kriminalteknikere har hele tiden fokus å drive objektivt etterforskning. S-regelen står sentralt: "Søke sikre samle spor som sannsynliggjør sakens sanne sammenheng så vel siktedes skyld som skylfrihet."
En kriminaltekniker utarbeider hypoteser og når etterforskningen avsluttes har man en hovedteori og et sannsynlig hendelsesforløp som bygger på de kriminaltekniske sporene. Resultatet fra undersøkelsen presenteres i laboratorierapport som danner grunnlag for en eventuell forklaring i rettsoppmøte. Ettersom rapporten vil påvirke mange beslutninger i saken, må den være fullstendig og utfyllende med all informasjon som er ønskelig av politiet, påtalemyndigheten og forsvarer.