Salærforskrift
Fagfolk som gjør tjeneste som sakkyndige for domstoler og politiet honoreres i henhold til salærforskriftene. Ved salærfastsettelsen skal salæroppgaven honoreres etter den timesats som gjaldt da oppdraget ble avsluttet
Akuttveileder i Pediatri
Denne korte veilederen er utgitt av Norsk barnelegeforening/Den norske legeforening. Hensikten med veilederen er å være et hjelpemiddel for helsepersonell som møter akutte sosialpediatriske problemstillinger, for eksempel mistanke om fysisk mishandling, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt med akutte manifestasjoner.
Klinisk legeundersøkelse av personer mistenkt for kjøring i påvirket tilstand
Dette heftet er utgitt av Folkehelseinstituttet og er ment som en praktisk veiledning for leger som på oppdrag fra politiet skal gjennomføre klinisk undersøkelse av personer mistenkt for overtredelse av veitrafikklovens §22 – om kjøring i påvirket tilstand. Den kliniske undersøkelsen skal ofte gjennomføres i all hast, mellom andre oppgaver i en travel klinisk hverdag. Leger vil ha varierende erfaring med denne type undersøkelse. Hvordan utfører man egentlig en klinisk legeundersøkelse for å kunne vurdere om en person er påvirket eller ikke?
Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker
NOU Norges offentlige utredninger 2001: 12
I en rekke alvorlige og mediefokuserte straffesaker de siste ti årene har rettsmedisinske spørsmål stått sentralt, og ført til en økt bevissthet omkring betydningen av rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker. Gjenopptakelsen av Liland-saken førte til at et regjeringsoppnevnt utvalg gransket saken. Utvalget konkluderte blant annet med kritikk mot de rettsmedisinsk sakkyndiges undersøkelser og uttalelser, og mot samspillet mellom dem og de juridiske aktørene i straffesaken (NOU 1996: 15 Liland-saken). Justisdepartementet oppnevnte 2. april 1998 et utvalg til å gjennomgå rettsmedisinsk kvalitetssikring og kontroll i straffesaker.
Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern
NOU Norges offentlige utredninger 2014: 10
Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013, og fikk i mandat å vurdere straffelovens utilregnelighetsregler, psykiatrisk sakkyndighet og særreaksjonene. Utvalget legger med dette frem sin utredning, som i det alt vesentlige er enstemmig. Enkelte dissenser og særmerknader fremgår av drøftelsene og lovforslagene.
Utvalget ble oppnevnt i kjølvannet av 22. juli-rettssaken. Hovedspørsmålene i utredningen er om vi skal ha regler om strafferettslig utilregnelighet, og eventuelt hvordan de bør utformes, hvilken rolle psykiatrien skal ha i strafferettspleien og hvordan samfunnet bør verne seg mot utilregnelige personer som kan være farlige for medborgeres liv og helse.
Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt
NOU Norges offentlige utredninger 2017: 12
Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 13. november 2015 et utvalg som skulle gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Formålet har vært å avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av disse sakene, og å gi anbefalinger som kan bidra til at fremtidige tilfeller forebygges og forhindres.
Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene
Retningslinjene er utarbeidet av Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten og Advokatforeningen. Retningslinjene er utformet med sikte på at de ikke bare skal være til bruk for de juridiske aktører i rettspleien, men også for de sakkyndige selv, for medier og for allmennheten for øvrig. Retningslinjene med de nærmere motiver finnes i rapporten «Kunnskapskløft og kommunikasjonsbehov» av 6. oktober 2014. Rapporten kan lastes ned på www.advokatforeningen.no/sakkyndighet.
Veileder for informasjon til pårørende i forbindelse med obduksjon og forskning ved dødsfall hos barn
Denne veilederen er utgitt av Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Landsforeningen uventet barnedød. Veilederen er ment å være til støtte for helsepersonell og virksomheter i arbeidet med informasjon til foreldre i de tilfeller der foster eller barn dør og det er aktuelt med obduksjon. Helsepersonell som har god kunnskap om nytten av obduksjon og saksgangen rundt denne vil være bedre i stand til å gi god informasjon til foreldre/pårørende.
Partnerdrap
Denne prosjektrapporten er knyttet til «Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt 2008–2011». I henhold til tiltak 34 i handlingsplanen, skal det iverksettes forskningsprosjekt som skal belyse drap hvor gjerningsperson var eller hadde vært offerets partner. Justis- og beredskapsdepartementet ga Politidirektoratet (POD) i oppdrag å iverksette tiltaket. I henhold til brev fra POD av 26. januar 2009, ble Oslo universitetssykehus (OUS), Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri anmodet om igangsettelse av to forskningsprosjekter om partnerdrap.
Drap i Norge
NOU:2010.3 Drap i Norge
Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 24. april 2009 et utvalg som skal undersøke saker hvor personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv i perioden 1.1.2004 – 1.5.2009. Formålet med gjennomgangen er læring, slik at det eventuelt kan iverksettes tiltak med sikte på å unngå slike tragiske hendelser i fremtiden
Rettsmedisinske erklæringers form og innhold
DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON
Den rettsmedisinske kommisjon består av fire ulike rettsmedisinske grupper. Gruppene mottar sakkyndigerklæringer til kontroll fra ulike rettsmedisinske fagmiljøer, og det kan være gode faglige grunner for at erklæringene fra de ulike fagmiljøene får ulik utforming. Utgangspunktet for samtlige rettsmedisinske fag er imidlertid det samme, og derfor kunne de rettsmedisinske fagene i utformingen av erklæringene nærmet seg hverandre i større grad enn i dag. De forslag til erklæringsmaler og henvisninger til relevante lovbestemmelser etc. som presenteres i dette dokumentet, er følgelig relevant for samtlige rettsmedisinske disipliner.
Veiledning til mandat ved rettspsykiatrisk utredning
Det er vedtatt nye regler om strafferettslig skyldevne, i kraft fra 1.oktober 2020. Reglene skal sørge for at straffansvar ikke gjøres gjeldende overfor den som mangler nødvendig modenhet, sjelelig sunnhet eller bevissthet. Formålet med lovendringene er bedre å kunne identifisere slike lovbrytere, å styrke samfunnsvernet og å heve kvaliteten på sakkyndigarbeidet.